For én måned siden skulle kongressen votere over to dekreter som åpner for privatisering av helse- og utdanningssektoren. Dekretene erklærer unntakstilstand i helse- og utdanningssektoren. Slike dekreter blir vanligvis brukt i krigstider, epidemier eller fredsforstyrrelser. Disse dekretene godkjenner kommisjoner som skal endre helse- og utdanningssektorene. Lærernes og legenes fagforbund varsler om at dette er å åpne dørene for privatisering og masseoppsigelser.
Over hele landet har folk tatt til gatene, blokkert veier, tent på biler og inngangen til USAs ambassade. Regimet til president Juan Orlando Hernandez har møtt mobiliseringene med bruk av tåregass, vannkanoner og kuler. Til nå er om lag 10 personer drept av politi og militære, og flere er skadet av løse kuler. Det rapporteres også om flere vilkårlige anholdelser og bruk av tortur, flere aktivister er forsvunnede og journalister og menneskerettighetsforsvarer har blitt banket opp av politiet.
Tekst oversatt fra Contracorriente:
Det ble erklært nasjonal streik for å kreve at flere dekreter som erklærer nødssituasjon i helse- og utdanningssektoren oppheves. Dialogen som Juan Orlando Hernández kalte inn til har mislyktes, og ingen av de som demonstrerer har deltatt. Samtidig har undertrykkelsen av protestene etterlatt titalls skadde i hele landet og flere veier er fortsatt blokkert.
For omtrent en måned siden begynte debatten om den påståtte privatiseringen av helse- og utdanningsvesenet gjennom ulike dekreter, som blant annet erklærer nødsituasjon i utdanningssektoren, forbyr møter i og okkupasjon av utdanningssentre, og erklærer nødsituasjon i helsevesenet. Nødsituasjonen gjør det mulig å opprette intervensjonskomisjoner for å styre departementene.
Debatten ble raskt bragt til gatene da regjeringa til Hernández nekta å verken henlegge dekretene eller åpne for en dialog om restrukturering av helse- og utdanningssektoren med utgangspunkt i plyndringen av sektorene det siste tiåret. Man har ikke sett en streik av denne typen siden krisen etter valget (i 2017 red.anm.) der Hernández ble gjenvalgt på tross av anklager om valgfusk og at gjenvalg er forbudt ifølge grunnloven.
Denne uken tiltok demonstrasjonene da det ble kalt inn til nasjonalstreik. Det har ført til allerede ført til 48 timer med protester der studenter, sykepleiere og motstandsgrupper mot regjeringen til Hernández er tilsluttet. For å kaste bensin på bålet har folkevalgte fra opposisjonen i kongressen også gjennomført en protest som endte i slagsmål. De protesterte fordi kongressen gjennomførte flere omstridte vedtak uten å være beslutningsdyktige (…). Mens de folkevalgte slåss i kongressen, var det sammenstøt mellom politiet og demonstranter. Samtidig hadde internasjonale medier søkelys på presidenten i landet etter at han dukket opp på en liste over personer som er etterforska for narkotikasmugling i USA.
Protestene mot privatisering av helse og utdanning endte med samme slagord som krisen i etterkant av valget: Juan Orlando Hernández sin umiddelbare avgang.
Helsefagstudenter som deltar i lære- og legestreiken i Tegucigalpa 31.mai 2019. Foto: Martin Calix
Noen personer diskuterer foran USAs ambassade i Tegucigalpa, men de blir ikke enige: noen er imot å brenne bilhjul foran inngangen til diplomatkontoret, andre er for. 31.mai 2019.
En gruppe lærere hoppa opp i en pick-up etter å ha løpt fra veiblokaden før sentrum av Choluteca etter at politiet og deres spesialstyrker avfyrte skudd mens de lå gjemt langs bilveien. 30.mai 2019.
Ungdommer holder et banner med påskriften «Utdanning er vaksine mot ignoranse» under protestene den første dagen av nasjonalstreik.
Mange personer måtte gå flere kilometer på grunn av veiblokaden nord for Choluteca.
En pick-up tilhørende det honduranske energiselskapet (EEH) ble påtent under den første dagen med sivilstreik i Choluteca. Dagen før ble en annen bil, også tilhørende EEH, påtent i sentrum av byen. De høye elektrisitetskostnadene og overfloden av energiproduksjons-prosjekter, som påvirker hele delstaten Choluteca, har provosert fram avvisning av energiselskapet. 30.mai 2019.
Brenning av bilhjul hindrer lastebiler å fortsette langs CA-5 Sør mellom Tegucigalpa og Choluteca. 30.mai 2019.
En politikvinne plukker opp restene av det som var en konfrontasjon mellom politiet og demonstranter i bulevard Fuerzas Armadas i Tegucigalpa. 31.mai 2019.
Brennende møbler midt i Tegucigalpas hovedgater under protestene.
To ungdommer stabler bilhjul ved inngangen til USAs ambassade for å brenne de. 31.mai 2019.
En hettekledt ungdom henger seg på sikkerhetskameraene til USAs ambassade. Kameraene ble revet ned og ødelagt av demonstrantene. 31.mai 2019.
En soldat fra den honduranske hæren forsøker å slukke flammene ved inngangen til USAs ambassade med et brannslukningsapparat. Hæren var de første på stedet, 15 minutter senere kom brannvesenet. 31.mai 2019.
Det viktigste diplomatkontoret i Honduras, USAs ambassade i Tegucigalpa, har ikke vært utsatt for et angrep på samme størrelse siden 7.april 1988 da den også ble påtent. 31.mai 2019.
Menn som går med et flagg festa til en stang
Katherine Reyes (27), medisinstudent på sjetteåret ved Honduras autonome nasjonaluniversitet utkledde seg, under en av marsjene, som en pasient fra de fattigste sonene i landet, som hun møter daglig i jobben.
En voksen kvinne beskytter ansiktet sitt fra solen med en kvist under første dag av nasjonalstreiken.